Riksmøte mellom Færøyene, Grønland og Danmark: Vekt på sikkerhetspolitisk alvor

Færøyenes lagmann Aksel V. Johannesen (i midten) har vært vertskap for riksmøte med Jens-Frederik Nielsen, lederen for Grønlands regjering Naalakkersuisut, og Danmarks statsminister Mette Frederiksen. (Foto: Naalakkersuisut)
Riksfellesskapet står i en farlig situasjon, sier Danmarks statsminister og varsler nye arktiske forsvarsgrep. Samtidig skal riksfellesskapet moderniseres, og lederne for Færøyene og Grønland etterlyser utenrikspolitisk handlingsrom.
Denne uka har Færøyene, Grønland og Danmarks regjeringsledere vært samlet til sitt halvårlige riksmøte i den færøyske hovedstaden Tórshavn.
Det har også vært møte i riksfellesskapets kontaktutvalg for utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk, som inkluderer relevante fagministre.
Sikkerhet i Nord-Atlanteren og Arktis har vært sentralt på dagsordenen.
– Verden er ikke bare mer urolig, den har også blitt farligere. Det gjenspeiles i presset mot Grønland, noe vi også merker i hele riksfellesskapet. Derfor har forsvarssjefen for første gang deltatt på vårt møte, sier Danmarks statsminister Mette Frederiksen (S) på en felles pressekonferanse tirsdag ettermiddag.
Frederiksen snakker konkret om «et urimelig amerikansk press»: USAs president Donald Trumps gjentatte krav om kontroll over Grønland – med henvisninger til trusler fra Russland og Kina.
– Forsvarssjefen ville ikke vært med i våre drøftinger under mer normale forhold. Spørsmålet er så om mer normalitet kommer tilbake? Personlig tror jeg ikke det. Derfor er mitt viktigste budskap i dag at vi skal holde sammen som gode allierte i Nato, i Europa, i Norden og i riksfellesskapet – og at Danmark har stor vilje til å investere i alle deler av dette fellesskapet, framholder hun.

– Dette riksmøtet vil bli husket for sitt alvor. Det er økte spenninger i vår del av verden. Vi opplever det i Østersjøen og ved Natos nordlige flanke, men også i det høye nord, sier Danmarks statsminister Mette Frederiksen. (Skjermdump fra pressekonferanse)
Forsvar og kritisk infrastruktur
Interessen fra Trump har i senere tid blitt søkt ‘sluset inn’ i et samarbeidsspor: I mai kom de sju arktiske landene i Nato fram til en felles tilnærming til hvordan alliansen skal jobbe med å styrke sikkerheten i Arktis.
– Arktis og Nord-Atlanteren er gjenstand for en stigende interesse i Nato-sammenheng, og jeg er glad for et sterkere Nato-fokus mot nord. Fra dansk side er vi villige å gjøre mer med en ny arktisk kapasitetspakke, som nå er på vei, framholder Frederiksen.
– Vi er også villige til å investere mer i utviklingen av det grønlandske samfunnet. Det kan være investeringer i kritisk infrastruktur og næringsutvikling – for eksempel havner som kan anvendes i et forsvarsperspektiv, men også i forbindelse med turisme eller utvinning av råvarer, fortsetter hun.

Søndag landet rundt 100 soldater fra en lett infanteribataljon i Kangerlussuaq, Grønland. De skal trene på bevoktning av kritisk infrastruktur langs den grønlandske vestkysten. Tidligere i juni ankom en fregatt og to helikoptre for å forsterke den militære oppgaveløsningen på og rundt øya. (Foto: Rebekka Gimm/Danmarks forsvar)
Fornyelse i emning
Modernisering av riksfellesskapet har også vært et viktig tema i drøftingene mellom regjeringslederne.
– Blant de færøyske partiene er det bred enighet om vi trenger større utenrikspolitisk myndighet; at vi skal kunne representere oss selv og ivareta egne interesser innenfor internasjonale organisasjoner som WTO, Nordisk råd og Nordisk ministerråd, samt EFTA. Så å si alt som produseres på Færøyene, eksporteres – og derfor er det så viktig at vi får flere handelsavtaler, sier den færøyske lagmannen Aksel V. Johannesen (JF).
– Vi vil være del av et sterkt fellesskap med Danmark og Grønland, men det er nødvendig med endringer slik at vi får et fellesskap som bygger på samarbeid mellom likestilte parter, fortsetter Johannesen.
Løpende dialog
– Fra grønlandsk side har vi i alle år ønsket mer utenrikspolitisk myndighet og likeverdighet i riksfellesskapet. Det har vært en åpen og god dialog rundt dette disse dagene, og jeg ser fram til løpende drøftinger i fortsettelsen for å finne konstruktive løsninger, sier Jens-Frederik Nielsen, lederen for Grønlands regjering Naalakkersuisut.
– Vi har også drøftet den spesielle utenrikspolitiske situasjonen Grønland står i. Jeg er glad for at det igjen har blitt understreket at det er viktig at man står sammen med venner og allierte i respekt og tillit – fordi signalene vi får [fra USA, journ. anm.] er nemlig en utfordring av folkeretten, fortsetter Nielsen.
Den danske statsministeren vil ikke gå inn på forhandlingene med Grønland og Færøyene under pressekonferansen, men uttaler følgende:
– Jeg vil gi et svært klart signal fra dansk side om at vi skal modernisere vårt riksfellesskap, og det er vi i løpende dialog om. Vi skal holde sammen i vanskelige tider.